"Museum theatre communicates the history directly to the audience. It has a wonderful way of making the audience personally involved, and maybe even to experience Catharsis?" Cathrine Hugh, Museum Theatre. Communicating with Visitors Through Drama
De siste årene har det blitt vanlig og populært å bruke museumsteater som formidlingsmetode på flere og flere kulturhistoriske institusjoner. Det er ikke bare museer som bruker denne metoden, men også institusjoner som arkiv, bibliotek og historiske steder. Men hva er museumsteater og hvordan skiller det seg fra tradisjonell formidling og vanlig teater?
Institusjoner som har som oppgave og mål å ta vare på og formidle det autentiske og korrekte i vår historie, beveger seg innen strenge rammer og setter høye krav til all virksomhet de gjør. På slike institusjoner skal besøkende kunne komme, lære og stole på det de blir møtt med.
Teater bygger i utgangspunkt på menneskets kreative uttrykkskraft, kunstneriske tankeliv og ønske om å "speile verden". Her er det store krav til kunstnerisk kvalitet, men samtidig rom for kunstnerisk frihet og kreativitet.
Museumsteater er i et kryssingsfelt mellom disse to og gir utviklere, utøvere og publikum mange spennende utfordringer, men flere muligheter. Med hjelp av museumsteater kan du skape live rundt, mellom og sammen med den materielle delen historien og levendegjøre den immaterielle delen av historien. Museumsteater kan være alt fra tredjepersons formidling i kostyme, små tablåer med en skuespiller, til vandreteater og store forestillinger med store besetninger. Man kan velge å ha et tradisjonelt lyttende og observerende publikum eller involvere publikum i stykkets gang og valg.
IMTAL, den internasjonale organisasjonen for museumsteater, har fine definisjoner på sine websider: Definisjon på museumsteater, IMTAL.
Men hvorfor skal man bruke museumsteater som metode? Først og fremst er museumsteater en spennende og underholdende variasjon til den tradisjonelle formidlingen, men alle typer formidlingsmetoder bør velges fordi de er den beste måten å formidle akkurat dette temaet - aldri fordi det er enkelt eller morsomt. Som tilskuer til et teater (også museumsteater) har man muligheten til å velge hvor mye man ønsker å leve seg inn i og involvere seg i det man opplever. Man kan velge å være den passive tilskueren som observerer og holder egne følelser og erfaringer på trygg avstand, eller man kan velge å leve seg helt inn i det som skjer og la seg påvirke som person. Dette gjør at man kan treffe folk på flere nivåer. Når man vil møte ett publikum på denne måten er det viktig å ta med seg det Cathrine Hugh skriver i sin bok Museum Theatre. Communicating with Visitors Through Drama : “By getting visitors involved, we have a responsibility to ensure that they are not manipulated or judged in the process. (…) We have an obligation to be honest about our values, providing balanced points of view, and very clear about what we are doing. How do we conduct ourselves in museum theatre, and how do we address subjects coloured by ethics and values?”
“We must shape museum theatre so that it is part of the world, can be assimilated into visitors` experience, and be used to build on their future experience.”
Anbefalt lesing:
"Seeing it for real" - The University of Manchester
Cathrine Hugh: Museum Theatre. Communicating with Visitors Through Drama
IMTAL
Guro Strømsøe: HVILKEN BETYDNING HAR RAMMER, METODEKUNNSKAP OG LEK FOR ELEVENES DELTAKELSE I ET DRAMAFORLØP? MED UTGANGSPUNKT I OBSERVASJONER FRA STORYLINEN ”LOKALE NABOER – NASJONALE FIENDER”. Vår 2006.
Kristine Storsve: TEATER I MUSEUM. DILEMMATEATER SOM FORMIDLINGSFORM. Vår 2007
